Fremme! Hjemme?

Da har vi kommet oss vel frem til Khan Street. 4 dager i Windhoek, og vi begynner å bli "eksperter". Eller, i alle fall Tor Sivert, som har blitt en av namibias mest drevne sjåfører! Å kjøre bil her i byen virker faktisk såpass ok at jeg vurderer å sette meg bak rattet etter hvert. Og de som kjenner meg skjønner at da kjennes det ganske så greit!

Vi har blitt hjertevarmt tatt i mot av både kolleger og husverter. Alle gjør sitt ytterste for at vi skal trives og komme inn i alt som er nytt og fremmed.
Så langt har vi hatt "brai" med familien vår, det vil si at de arrangerte grillfest for oss. Vi fikk blant annet servert snook, en type fisk som smakte helt fantastisk.
På søndag ble vi hentet og kjørt til Katatura for å delta på gudstjeneste. Den varte i vel tre timer, og inneholdt både dåp, taler og store mengder musikk. Da snakker vi ikke om "Kirken er et gammel hus" akkurat... ;) Artig opplevelse, men jeg kommer nok ikke til å gå i kirken hver søndag, her helle.

I dag var første dag på jobb. Vi kommer ikke skikkelig i gang før neste uke, men vi har møtt kolleger, fått omvisning på colleget og jammet litt på marimba med våre nye kolleger på African Performing Arts. Vi gleder oss til å ta fatt på jobben!

Bopelen vår er ganske uvant for oss... Svømmebasseng, lapa (utendørs hus med innebygd grill og bar), og banantre i hagen. Vi kommer nok også til å trives på hjemmefronten...